I dag er det gått 6 uker siden første paring mellom Pärlan og Apollo. Pärlan er i god form, glad og fornøyd som alltid. Men det merkes også at drektigheten begynner å påvirke henne, bl.a. når hun legger seg ned så stønner hun litt, og det kan av og til være vanskelig å finne en god liggestilling for henne. Hun er en VELDIG matglad frøken, men i det siste har hun brukt lengre tid på å spise maten sin. Det er nå på tide å enten øke på fôrmengden eller gi litt kraftigere fôr. Ettersom Pärlan er veldig utfylt og stram i magen, skal vi blande i litt valpefôr til henne samt gi henne mindre og flere måltider pr dag. Hvert måltid er jo egentlig en fest for henne, så det regner vi med at hun blir glad for

 

Ettersom Pärlan har vist stor interesse for Vilde og Ida sine hårete kosebamser, fikk jeg lyst til å se hva hun syntes om kaninskinnet vi bruker til jakttrening. Og ganske riktig, etter å ha snust på det i et halvt sekund, griper hun det med et nydelig mykt og godt grep, og er verdens mest fornøyde hund! Kaninskinnet holder hun fast, LENGE, uten å en gang tygge eller skifte grep. Til tross for at jeg fikk henne til å sitte og posere foran kameraet, slapp hun ikke skinnet. Det var først da vi skulle gå inn, at jeg fikk overtalt henne til å gi slipp på skinnet. Da slapp hun det mykt og så på meg med triste øyne.... Jeg lovet henne at vi skulle gå ut og trene litt mer med skinnet en annen dag - antagelig mest for min egen samvittighet! Uansett - her er noen bilder av den vakre Miss Soon To Be A Mum: